Kjære medlemmer,
Sensommeren har sin egen rytme. Konsertene er fortsatt i gang, men kalenderen fylles igjen av nye planer, innspillinger, søknader, strategi, øving – og den evige, nødvendige jobben med å få musikken ut til et publikum. For mange av oss er dette kanskje den mest produktive tiden av året: Sommerens inntrykk skal omsettes i nye ideer, og høsten ligger foran oss som et åpent prosjekt.
Det er også en tid for å løfte blikket. Musikklivet beveger seg raskt – teknologisk, økonomisk og internasjonalt. Det som skjer i Los Angeles, London, Stockholm eller Paris, påvirker snart hverdagen til en norsk artist, musiker eller produsent.
I år fyller Norsk Artistforbund 25 år. Forbundet ble etablert av kjente, profesjonelle musikere og artister som så behovet for en organisasjon med andre erfaringer, andre krav og en annen nærhet til yrkeslivet enn det de mer amatør- og frivillighetsorienterte miljøene kunne gi. I dag er medlemsmassen langt bredere, og det er en styrke. Men felles for oss er fortsatt at vi tar musikken alvorlig – kunstnerisk, faglig og profesjonelt.
Vi har også et økende antall KI-musikere og KI-produsenter blant våre medlemmer. Dere er selvsagt velkomne i NA. Teknologi og kunstnerisk utvikling har alltid gått hånd i hånd, og det er viktig at også de som arbeider i nye former, har et profesjonelt fellesskap rundt seg.
KI: Verktøyet er kommet for å bli
Kunstig intelligens er selvsagt et av de store temaene akkurat nå. Debatten preges ofte av to ytterpunkter: Enten skal alt avvises, eller så skal man late som om teknologien ikke reiser reelle spørsmål om rettigheter, samtykke og betaling.
Jeg mener vi må klare begge tanker samtidig.
KI er et verktøy. I dag finnes slike verktøy i stadig flere – og i praksis nær sagt alle – profesjonelle studioer: til redigering, restaurering, separering av spor, idéutvikling, programmering, oversettelser, metadata og en rekke andre oppgaver. Man kan hoppe på toget – eller bli stående på perrongen og se at det går.
Vi kjenner igjen deler av debatten. I 1985 var NA’s egen Atle Bakken og Benny Andersson i ABBA og jeg de to første i Norden som anskaffet et Synclavier-system. Det var datidens ekstreme teknologiske sprang: harddiskopptak, sampling, FM-syntese, resyntese og funksjoner som få hadde forestilt seg kort tid tidligere. Enkelte symfonikere i Norge mente faktisk at systemet burde boikottes, fordi musikere ville bli overflødige.
Det skjedde naturligvis ikke. Tvert imot. Teknologien endret arbeidsmåter, åpnet nye kunstneriske rom og skapte nye yrker – men den erstattet ikke menneskelig musikalitet, erfaring, smak, samspill og identitet. Og symfonikerne lever i beste velgående.
Slik må vi også møte KI: Ta den i bruk, men på våre premisser.
Det betyr ikke at rettighetshavere skal gi fra seg stemmer, prestasjoner, identitet eller kataloger gratis. Den nordiske fellesuttalelsen fra utøverorganisasjonene er viktig nettopp fordi den ikke er en protest mot innovasjon, men mot trening, avtaler og lisensiering uten reelt samtykke, transparens og vederlag til dem som har skapt verdien.
Noen studioer og artister velger en restriktiv «No AI»-linje. Andre bruker KI aktivt i sitt skapende arbeid. Begge valg kan være legitime. Det avgjørende er at kunstneren selv skal kunne velge – og at kunstnerens arbeid ikke blir gratis råmateriale for andres forretningsmodell.
Og vi er i krabbefasen. For tidlige restriksjoner kan ramme neste runde (og den kommer utrolig raskt) av teknologien vs. arbeid, utgivelser og promotion.
Det internasjonale blikket
I sommer mottok medlemmene i den amerikanske rettighetsorganisasjonen ASCAP en hilsen fra president og styreleder Paul Williams. Den er interessant, men ikke fordi ASCAP nødvendigvis skal være en fasit for oss. Tilsvarende spørsmål gjelder hele den internasjonale PRO-verdenen – enten vi snakker om ASCAP, BMI, SESAC eller de europeiske forvaltningsorganisasjonene.
Williams fremhever rekordinntekter og rekordutbetalinger til medlemmene, samt en samlet administrasjonskostnad på 10 prosent. Organisasjonen arbeider samtidig internasjonalt for at KI skal utvikles med respekt for menneskelig kreativitet og opphavsrett.
Det mest interessante er kanskje prinsippet: Teknologi kan brukes til å redusere unødvendig administrasjon, gjøre forvaltningen mer presis og la mer av verdien finne veien tilbake til dem som faktisk har skapt den. Når inntektene vokser, bør ikke administrasjonen automatisk vokse tilsvarende.
Dette perspektivet er verdt å ha med seg i Norge også. Innovasjon trenger klare regler, og en moderne rettighetsforvaltning må være både effektiv, forståelig og medlemsvennlig.
TONO: Debatt er ikke illojalitet
Norsk Artistforbund er først og fremst en organisasjon for utøvere. Likevel angår TONO-debatten hele musikklivet, fordi låtskrivere, produsenter, artister og utøvere ofte befinner seg i det samme økonomiske kretsløpet.
Det er positivt at TONO svarer på et sterkt medlemsengasjement med ekstraordinært årsmøte, gjennomgang av styremodell, forhåndsstemming og diskusjon om kulturelle midler. En moderne kollektiv forvaltningsorganisasjon må være solid, konkurransedyktig og forståelig for dem den er til for.
Samtidig må det være lov å stille prinsipielle spørsmål.
Norske musikkskapere har helt siden 1990-årene kunnet orientere seg internasjonalt og – avhengig av repertoar, territorier og avtaler – velge andre PRO-relasjoner og forvaltningsløsninger. Det er derfor bedre å diskutere reelle alternativer og forbedringer enn bare å klage over systemet.
Men valgfrihet fritar heller ikke TONO fra å være konkurransedyktig.
Når inntektene stiger og prosentsatsene er faste, vokser også pengesekken som disponeres til administrasjon, kulturmidler og egen virksomhet. Da må kravene til åpenhet, nøkternhet og medlemskontroll bli sterkere – ikke svakere. Det gjelder prioriteringer av alle slag, også investeringer i organisasjonens egen infrastruktur, som det nye TONO-huset midt i Oslo.
Dette handler ikke om å undergrave TONO. Tvert imot. Musikklivet trenger en sterk og respektert forvalter. Men styrke bygger på tillit, og tillit bygger på åpenhet, effektiv drift, ryddige fordelingsmodeller og vissheten om at mest mulig av pengene finner veien tilbake til dem som har skapt dem.
NA: Når medlemskap betyr noe konkret
I Norsk Artistforbund er vi stolte av at vi ikke bare snakker om hjelp – vi prøver å gi den, når den trengs.
I løpet av det siste året har vi bistått et stort antall medlemmer én-til-én i krevende situasjoner: med avtaler, forhandlinger, produksjoner, karrierevalg, juridiske spørsmål, NAV, skatt, TONO, Gramo, Norwaco, søknader, promotering, kontaktformidling og praktiske problemer som ikke alltid passer inn i et standardskjema.
Saken om Christina Haze er et godt eksempel. Her bidro NA med tett og konkret oppfølging i en vanskelig produksjons- og avtalemessig situasjon. Prosjektet gikk fra å være fastlåst til å bli ferdigstilt og satt i bevegelse igjen. Slike saker krever ikke bare paragrafer, men bransjeerfaring, utholdenhet, gode kontakter og vilje til å stå i det sammen med medlemmet.
Det er nettopp derfor NA finnes. Vi er ikke en organisasjon drevet på avstand. Vi er aktive musikere og artister som kjenner virkeligheten fra scene, studio, turnébuss, kontraktsbord og hjemmekontor. Vår styrke ligger i den direkte, praktiske og menneskelige hjelpen – ofte også utenfor normal kontortid.
Vi har hatt et svært fremgangsrikt år, blant annet med mer enn en dobling av medlemstallet. Det er både inspirerende og forpliktende. Samtidig har sykdom og store personlige belastninger hos noen av våre viktige medarbeidere gjort at vi har måttet hente inn nye krefter og finne nye arbeidsformer underveis. Jeg vil takke alle som har stilt opp, og alle medlemmer som har vist forståelse og tålmodighet.
Vekst betyr at vi nå trenger flere som vil være med og bygge forbundet videre. Vi søker derfor to nye varamedlemmer til styret, og vi ønsker også å komme i kontakt med en ny, arbeidende styreleder. (Les mer her).
Atle har nå tatt over som fungerende styreleder, men har sittet lenge nok i styret til at det på sikt både er naturlig og sunt at også han blir avløst. NA trenger kontinuitet, men også nye øyne, ny energi og mennesker som ønsker å ta ansvar for utøvernes plass i norsk musikkliv.
Til slutt: Vi håper dere får en god sen-sommer og en inspirerende, travel og musikalsk høst. Måtte den bli fylt av nye låter, gode møter, modige valg – og av den helt særegne følelsen av at noe man selv har skapt, endelig begynner å leve sitt eget liv.
Med varme hilsener,
Styret i Norsk Artistforbund.
