Denne (rett-) saken er viktig ift. ‘nåtidens dagsorden’ for norske rettighetshavere.
Først noen spørsmål: var det nok penger inntjent for at denne rettssaken skulle/skal lønne seg? Ift. ‘prinsipp’, har man sjekket gjeldene statutter fra tidligere internasjonale avgjørelser i lignende situasjoner, også med større prosjekter, der store penger stod på spill?
‘Produsent’-ordet forvirrer uanset, med både å dekke master-rettigheter og musikkprodusent. Kanskje det bør byttes ut.
NA er jo først og fremst en utøver-organisasjon, og tar så langt ikke stilling i disse rettigehtsspørsmålene. Men man burde muligens i fremtiden (bla./feks. ) benytte seg av rettighets-appen Session, som Sisac-president og ABBA-founder Bjørn Ulveaus har initiert og delvis selv har finansiert. Nettop han er opptatt av, og ønsker å løse slike tilfeller.
Dom faller om et par uker…..
————————————–
Har en musiker og komponist som leverer egeninnspilte bidrag til produksjoner krav på produsentrettigheter?
Av Tellef Øgrim
Etter tre år i norske rettssaler er det opp til fem høyesterettsdommere å avgjøre striden om rettigheter knytta til den norske albumutgivelsen.
Konflikten mellom den nederlandske produsenten Soul Supreme – Noam Ofir – og det norske plateselskapet Mutual Intentions – har gått for norske domstoler siden februar 2021. Den har handlet om fordeling av ulike typer rettigheter, nedtak av sanger fra strømmetjenester, kreditering og erstatningskrav.
Ofir tapte først klart i tingretten, etter å ha gått til sak mot Mutual Intentions, og artistene Fredrik Øverlie (alias: Fredfades) og John Riis Anfinsen (artistnavn: Jawn Rice).
Ofir fikk masterrettighet som produsent – dette prøver Mutual Intentions å få omgjort. Disse produsentrettighetene kommer i tillegg til andre rettigheter man kan ha til en innspilling, som det ble slått fast i Høyesterett sist onsdag.
Fikk produsentrettigheter
Etter at Ofir anket ga lagmannsretten (4. januar i år) ham 40 prosent av utøverrettighetene for to av låtene på albumet og 30 prosent på den tredje. Dessuten fikk han 16.7 av produsentrettighetene for to av låtene og 10 prosent av den tredje. I tillegg har han opphavs(komponist)rettigheter som tidligere avtalt.
Lagmannsretten opprettholdt den delen av tingrettens dom som slår fast at Ofir skal betale erstatning for å ha tatt ned låtene fra strømmetjenestene. Erstatningssummen er på 74 400,- fordelt på Mutual Intentions, Øverlie og Anfinsen.
Det norske selskapet fikk IFPI-støtte
Sist onsdag møttes partene i Høyesterett, etter at utgiverne Mutual Intentions hadde anket spørsmålet om produsentrettighetene. Hver av partene holdt sine hovedinnlegg. I tillegg bidro de internasjonale plateselskapenes bransjeorganisasjon IFPI med et innlegg til støtte for Oslo-selskapet.
Underveis stilte de fem dommerne en rekke spørsmål som blant annet berørte om artistene hadde noen avtale før de begynte samarbeidet, hvorfor plateselskapets initiativ er avgjørende for produsentrettighetene, om bruken av produsentbegrepet i dagligtalen i bransjen og om man kan beholde rettigheter til enkeltspor selv om plateselskapet eier masteren.
Produsent=plateselskap
Det sentrale for Mutuals argumentasjon, framført av advokat Ketil Sellæg Ramberg, er at plateselskapets rolle som initiativtaker, organisator og investor i innspilling, miks, mastring og distribusjon, krever at det er selskapet som får produsentrettighetene. Rettighetene til det som gjøres av komposisjon og innspilling underveis i prosessen dekkes dermed av opphavs- og utøverrettighetene, det vil si den royalty som følger av andelene.
– Spørsmålet er hvem som tar initiativ til og har ansvaret for innspillingen, spurte Ramberg, og svarte på sitt eget spørsmål med at det er ikke den som foretar et lydopptak, men den som har initiativet og ansvaret.
Styrt prosess?
Dermed har spørsmålet om graden av initiativ blitt sentralt for saken. Fikk Ofir en konkret bestilling på initiativ fra en oppdragsgiver, eller var samarbeidet en nærmest likeverdig prosess mellom to musikere som utveksler filer og ideer over nettet og til slutt kommer fram til et felles produkt?
Det er ikke uenighet om at Ofirs bidrag sluttet med at han leverte enkeltspor, som senere ble brukt i en miks han ikke hadde noe med å gjøre.
– Ankende parts (Mutual Intentions, journ.anm) forestilling om en organisering fra Mutual Intentions side er det ikke holdepunkter for, sa Ofirs advokat Ole Tokvam i sitt innlegg.
Han mener dessuten at Mutual kom alt for sent på banen når han hevder at et selskaps investeringer i etterkant ikke er «mer rett».
Alt kan avtales
Tokvam hevder at det ikke endrer grunnlaget for å drive plateselskap om de som leverer innspillinger inn i en produksjon har produsentrettigheter, fordi de økonomiske realitetene kan løses med kontrakter. Dessuten peker han på at rettigheter til enkeltopptak og ferdig master kan eksistere side om side.
Åndsverklovens paragraf 20, som regulerer nettopp produsentrettighetene, har ikke vært prøvd konkret i noen norske rettssal før denne saken kom opp.
IFPIs advokat Steffen Asmundsson hevdet at paragrafen «verner plateselskapenes/produsentenes investering». Vel og merke bruker han her produsent-begrepet om selskapet som bringer fram produktet fra innspilling til distribuert master.
Ofirs advokat Tokvam hadde følgende kommentar til ideen om at åndsverkloven verner plateselskapene: – Åndsverkloven har ikke egne regler for plateselskap.
Som mange balladelesere vil skjønne berører denne saken den grunnleggende uklarhet omkring bruk av order produsent i musikkbransjen. Er det plateselskapet eller den innleide produsenten som har den kunstneriske styringen av innspilling og miks vi snakker om eller beatprodusenten i sitt hjemmestudio?
Uansett mener IFPI at lagmannsrettens dom, som gir Ofir produsentrettigheter, bryter klart med bransjepraksis, der masterrettighetene går til den som betaler for innspilling og så gjør den til et produkt for utgivelse for offentligheten. Dermed gjør IFPI, og også Mutual-advokat Ramberg spørsmålet om Ofirs produsentrettigheter til et spørsmål om selve vilkårene for å drive plateselskap anno 2023.
De to partenes beskrivelse av Ofirs rolle er forskjellige, for å si det mildt. Mens Asmundsson går ut mot oppfattelsen om at det å «trykke på opptaksknappen på sin synthesizer» skal utløse rettigheter, så beskriver Tokvam en prosess rundt Ofirs bidrag der det eneste Mutual gjør underveis er å «oversende en lydfil og gi generelle og uforpliktende oppfordring til å lage mer». Ofir jobber ifølge Tokvam på eget initiativ, uten instruksjoner eller «tilsagn om vederlag eller bruk».
IFPI mener at Ofirs krav på produsentrettigheter innebærer en sammenblanding av rettigheter «og undergraver de egentlige produsentenes rettigheter».
I tillegg ligger det en undertekst under mye av argumentasjonen fra begge sider; hvordan skal et plateselskap unngå å havne i misnøye og konflikt som følge av uformelle og kreative kunstneriske prosesser mellom artister i arbeidet med en utgivelse?
Foto © Tellef Øgrim 2023
Partene:
• Fredrik Øverlie, kjent som Fredfades/John Riis Anfinsen, kjent som Jawn Rice/Mutual Intentions AS, uavhengig plateselskap i Oslo som særlig gir ut elektronika og hiphop
• Noam Ofir (NL), kjent som Soul Supreme
