𝐈𝐌𝐒 𝐈𝐛𝐢𝐳𝐚 𝟐𝟎𝟐𝟓: 𝐆𝐞𝐧𝐞𝐫𝐚𝐬𝐣𝐨𝐧𝐬𝐮𝐭𝐯𝐞𝐤𝐬𝐥𝐢𝐧𝐠 -dag 1

Så var 3 dager med og på IMS Ibiza, eller International Music Summit, over. Selv om jeg aldri kunne ha rukket over alt som skjedde parallelt, var hovedinntrykket for meg, ‘on the top of my head, følgende

• symposiumet har etter 17 år nå virkelig nådd alle 195 land i verden, og at det gjenspeilet deltagerlisten. (Før var det for det meste britiske og amerikanske deltagere. Og ingen nordmenn på mangfoldige år).
• Pete Tong’s DJ Academy har hatt et suksessfylt år med 1000 studenter og dette ble fokusert på symposiuet via flere sessioner på podiet, hvor bla. priser ble delt ut. Og at de prioriterte elevene fikk spille side om side med Pete på Dalt Vila showet.
• Afrika har kommet med. Kontinentet er sterke musikalsk sett, men søker fortsatt hjelp til infrastruktur.

Etter å ha ankommet øya et par dager på forhånd, var det ingen overaskelser ‘på åstedet’ siden opplegget fra ifjor. Men fra 2008, med rundt 400 deltagere på Grand Casino og hotel, er symposiumet nå kommet opp i 1700+ deltagere, inkludert forelesere. Så det er ikke lenger et intimt ’boutique arrangement’.

𝐃𝐚𝐠 𝟏 ble sparket igang i 21 graders strålende solskinnsvær, hvor initiativtagere/eiere Ben Turner og Danny Whittle ønsket velkommen. De gav straks mikrofonen til Elijah – artisten/skribenten/radiovert (og tidligere foredragsholder på by:Larm).
Elijahs innlegg om årets tema, 𝑮𝒆𝒏𝒆𝒓𝒂𝒔𝒋𝒐𝒏𝒔𝒖𝒕𝒗𝒆𝒌𝒔𝒍𝒊𝒏𝒈, spurte han salen: “Hva gjør du for å utvide mulighetene innen elektronisk musikk?”

Det var et treffende spørsmål. Fordi, fra å være et forum hvor mange etablerte bransje folk over 40 kom og kongrigerte i 15 år, er nå publikumet blitt langt yngre og uerfarne. Og fra hele kloden. Det kan man selvsagt takke internettet for. (I 2009 var det én -1 iPhone å spore blant 500 deltagere(!)).
Budskapet hans var: gi stafettpinnen videre, ikke vokt din hemmelighet som en sint drage.”.
Så kom den faste seksjonen som ikke er så morsom akkurat, men vi trenger jo tallenes klare tale, og 𝘐𝘔𝘚 𝘉𝘶𝘴𝘪𝘯𝘦𝘴𝘴 𝘙𝘦𝘱𝘰𝘳𝘵, ble som vanlig levert av Mark Mulligan (fra MIDiA Research) –mannen som får et diagram til å føles eksistensielt.
Visstnok har den globale elektroniske musikkindustrien nådd en verdi på 134 𝘮𝘪𝘭𝘭𝘭𝘪𝘢𝘳𝘥𝘦𝘳 𝘬𝘳𝘰𝘯𝘦𝘳 𝘪 2024, 6 % høyere siden året før. Gode nyheter, ikke sant? Vel… tja. Streaming flater ut, billettprisene går opp, og Gen Z ser visstnok heller på DJs på TikTok enn å dra på festival.

Hovedpunkter fra rapporten:
• Drum & Bass, Jungle, UKG og Trance er tilbake.
• Inntektene på Ibiza stiger, men billettsalget går ned. Klubbene tar mer betalt fra færre folk og later som alt er normalt.
• Afro House er offisielt overalt.
• Festivaler sliter med å trekke til seg ungdom, for nå kan visst TikTok-erstatte en hel Funktion-One (kjent PA utstyr for en klubb) -rigg.
• Og det viktigste: “Tallene følger kulturen.”
Bottom line: Slutt å jage statistikk og penger – begynn å produsere noe som faktisk er verdt å gå på.

𝐀𝐟𝐫𝐨 𝐇𝐨𝐮𝐬𝐞: 𝐃𝐞𝐧 𝐒𝐣𝐞𝐥𝐞𝐟𝐮𝐥𝐥𝐞 𝐛ø𝐥𝐠𝐞𝐧
Afro House stod i fokus dette året. Det var vel ikke til å unngå heller. Artistene Jackie Queens og Shimza fremhevet sjangerens røtter i spiritualitet og glede. Jackie minnet oss på at det handler om “spiritualitet, glede, dans og musikk forankret i svart levd erfaring.” Men påpekte at business-siden fortsatt er vansklig. De ønsker imidlertidig helst å få hjelp til gjøre dette selv. (Omtrent som Norge og oljen. Men hva med Norge og dets infrastruktur for musikken? Man ønsket ikke engang hjelp fra svenskene på Furet Værbitt – men det er et annet tema..)

𝐌𝐚𝐧𝐚𝐠𝐞𝐫-𝐦𝐚𝐬𝐭𝐞𝐫𝐜𝐥𝐚𝐬𝐬: 𝐇𝐯𝐨𝐫𝐝𝐚𝐧 å ‘𝐛𝐫𝐞𝐚𝐤𝐞’ 𝐚𝐫𝐭𝐢𝐬𝐭𝐞𝐫
I en tettpakket session delte managerne til Mochakk og Vintage Culture ukonvensjonelle strategier, inkludert det å lage et “falskt” managementteam for å navigere i bransjepolitikken. Hvem visste at bedrag kunne være så konstruktivt?

𝐓𝐡𝐞 𝐀𝐫𝐭 𝐨𝐟 𝐀𝐫𝐞𝐭é: 𝐁𝐞𝐯𝐞𝐠𝐞𝐥𝐬𝐞 𝐨𝐠 𝐁𝐞𝐭𝐲𝐝𝐧𝐢𝐧𝐠
I mellomtiden, i Art of Areté-sonen – også kjent som IMS sin ‘emosjonelle spa’ – delte 𝘗𝘢𝘵𝘳𝘪𝘤𝘬 𝘔𝘢𝘴𝘰𝘯 en historie som fikk haka til å slippe, om voguing, Berlin, skeiv identitet og et overraskende familiemedlem fra ballroom-scenen i New York på 80-tallet. Det var rått, rørende, og et bevis på at de dypeste beatene noen ganger ikke finnes i Ableton. Samt et vitnesbyrd om dansens kraft som uttrykksform og som bindeledd på tvers av generasjoner.

𝐌𝐞𝐫 𝐀𝐟𝐫𝐨 𝐇𝐨𝐮𝐬𝐞
Ved en annen session fikk Afro House nok et velfortjent øyeblikk i en diskusjon ledet av 𝘋𝘢𝘳𝘦 𝘉𝘢𝘭𝘰𝘨𝘶𝘯. 𝘡𝘢𝘬𝘦𝘴 𝘉𝘢𝘵𝘸𝘪𝘯𝘪, 𝘚𝘩𝘪𝘮𝘻𝘢 𝘰𝘨 𝘑𝘢𝘤𝘬𝘪𝘦 𝘘𝘶𝘦𝘦𝘯𝘴 tente rommet – med Jackie som minnet oss på at Afro House ikke bare handler om beats og BPM, men også om glede, spiritualitet og ‘svart erfaring’. Det ble en Master Class i kulturelt eierskap – og en påminnelse om at «vibes» ikke bare er estetikk.
Så satte 𝘊𝘳𝘪𝘴𝘵𝘪𝘢𝘯𝘢 𝘝𝘰𝘵𝘵𝘢 (Black Coffee’s manager) og Garry Blackburn (Fatboy Slims mangeårige samarbeidspartner) seg ned for å dele sannheter i bransjen. “Det finnes ikke noe som en gjennomsnittlig dag på denne jobben,” sa Cristiana. “Jeg er stadig nær ved å gråte. Jeg har ikke hatt en normal døgnrytme siden 2012.”

𝐋𝐞𝐠𝐞𝐧𝐝𝐞𝐫 𝐨𝐠 𝐚𝐫𝐯: 𝐌𝐚𝐫𝐢𝐚 𝐌𝐚𝐲 𝐡𝐞𝐝𝐫𝐞𝐬.
Ved et VIP middagsselskap mottok 𝘔𝘢𝘳𝘪𝘢 𝘔𝘢𝘺 𝘐𝘔𝘚 𝘓𝘦𝘨𝘦𝘯𝘥𝘴 𝘈𝘸𝘢𝘳𝘥 for sine transformative bidrag til elektronisk musikk og sitt arbeid for kvinners rettigheter i bransjen. Som Beatport-sjef Rob McDaniels sa: “Maria har ikke bare åpnet dører, hun har vært med på å bygge opp igjen rommene der avgjørelsene tas.”

𝐑𝐲𝐭𝐦𝐞𝐧 𝐟𝐨𝐫𝐭𝐬𝐞𝐭𝐭𝐞𝐫
Da solen begynte å gå ned startet nettverksdrinkene ved bassenget, som vanlig sponset av Ultra Records og dets tidligere eier, Patrick Moxey. Delegatene minglet ved bassengkanten med cocktails i hånden og diskuterte dagens hendelser. “Kan vi lage en låt sammen – jeg har en driftig manager, her – møt ham.” Det ble vaiet til tonene fra 𝘔𝘰𝘯𝘵 𝘙𝘰𝘶𝘨𝘦 og 𝘙𝘢𝘧𝘢 𝘍𝘓, byttet endel iPhone-info mens visittkortene ble våtere……

Følg med her for flere historier fra dag 2. Følger fortløpende.

Last ned IMS Business Report her