Den unike 8-Voice OBIE Rack
De som har fulgt mine tidligere Månedens Oberheim -historier, vet at mitt forhold til Oberheim går langt tilbake. Jeg var blant de aller første som brukte Oberheim i Norge, først SEM-modulene og etter hvert den mektige 8-Voice.
Men månedens Oberheim er noe helt annet. Så vidt jeg vet, var dette aldri noen produksjonsmodell.
På slutten av 1990-tallet hørte jeg om to brødre som drev med noen svært interessante ting i San Fernando Valley. De holdt til hjemme hos moren sin i Tarzana, ikke langt fra der jeg selv bodde i Woodland Hills på den tiden. Jeg dro bort for å besøke dem, og så vidt jeg husker foregikk mye av arbeidet i garasjen.
Brødrene var Tim og Greg Caswell, og firmaet var Studio Electronics.
Dette var en tid da det var svært attraktivt for profesjonelle studioer å få klassiske analoge synthesizere bygget om til rackformat. En Minimoog er et fantastisk instrument, men den tar også opp verdifull plass. Studio Electronics kunne ta instrumenter som Minimoog og bygge dem om til kompakte rackmonterte studiomaskiner. De gjorde til og med tilsvarende med Prophet-5 – noe man ikke ser særlig ofte.
Jeg endte selv opp med å kjøpe tre forskjellige rackenheter fra dem.
Det interessante var at de ikke bare puttet gamle synthesizere inn i nye bokser. Erfaringen de fikk gjennom å modifisere og bygge om disse instrumentene, ble etter hvert grunnlaget for Studio Electronics’ egne konstruksjoner. De Minimoog-inspirerte racksynthene deres ble spesielt populære innen musikk der man trengte en virkelig feit analog bass – ikke minst innen hiphop.
Senere gikk konstruksjonene langt videre, blant annet med utskiftbare filterkort, der man kunne velge mellom forskjellige filtertyper – Moog, ARP, Oberheim og andre. Det som startet med modifisering av klassiske instrumenter, utviklet seg etter hvert til et betydelig synthfirma med sine helt egne produkter og sin egen identitet.
Så kommer Daisuke Hinata inn i bildet
På denne tiden bodde også min japanske venn Daisuke Hinata i Los Angeles.
Jeg hadde opprinnelig møtt Daisuke i Japan da jeg jobbet med Andy Summers fra The Police. Daisuke kom fra en svært velstående familie – faren hans eide det jeg husker som nærmest et helt kvartal i Tokyo – og en dag fortalte han meg at han skulle flytte til Los Angeles.
Og plutselig var han der.
Han kom over med, billedlig talt – og nesten bokstavelig – en koffert full av penger og kjøpte et hus oppe i åsen omtrent der 405 møter 101. Der bygget han opp den typen studio de fleste musikere bare kunne drømme om: Synclavier, Neve, Oberheim og alle mulige andre seriøse godsaker.
Blant instrumentene hans var flere Oberheim 8-Voice.
Den originale Oberheim 8-Voice er et fantastisk instrument, men den er også enorm. Åtte individuelle SEM-synthesizermoduler, programmer, keyboard og all elektronikken gjør den til et ganske formidabelt møbel. Daisuke hadde utstyret – men etter hvert begynte plassen å bli en annen sak.
Og da fikk jeg en idé.
Hvorfor ikke putte hele 8-Voice i et rack?
Jeg visste hva Caswell-brødrene kunne få til, så jeg foreslo for Daisuke at han skulle møte dem og få bygget om en av sine Oberheim-maskiner.
Men det var én vesentlig forskjell fra det de vanligvis hadde gjort.
Studio Electronics hadde laget Oberheim-rack med to SEM-moduler. Men en komplett åttestemmers Oberheim var noe helt annet.
For Daisuke gjorde de det.
De bygget et spesialrack med hele 8-voice-systemet – i praksis tok de en av datidens største og mest imponerende polyfone analoge synthesizere og gjorde den om til profesjonelt rackmontert studioutstyr.
Det var både elegant og praktisk. Ingen enorm keyboarddel som tok opp plass, men lyden og arkitekturen fra den store Oberheim-maskinen var fortsatt tilgjengelig i studioet.
Og den dag i dag har jeg aldri sett en annen.
Jeg har lett etter både bilder og referanser til en tilsvarende Studio Electronics 8-voice Oberheim-rack, uten å finne noe. Det beviser selvfølgelig ikke at det aldri ble laget en til. Spesialbygging og modifisering var en del av den profesjonelle studioverdenen på den tiden, og langt fra alt ble fotografert, dokumentert eller senere lagt ut på nettet.
Men deres vanlige Oberheim-rack var den mindre versjonen med to SEM-moduler. Denne 8-Voice-maskinen var et spesialbygg for Daisuke. Fra hans egen 8-voice. Hvis det finnes en til, har jeg i hvert fall aldri sett den.
Bildet som følger denne artikkelen er derfor en rekonstruksjon av hvordan instrumentet så ut, og ikke et fotografi av Daisukes faktiske maskin. Dessverre har jeg ikke klart å finne igjen originalbildene mine. Men rekonstruksjonen gir et ganske godt inntrykk av denne høyst spesielle Oberheim-maskinen.
Jeg skulle ikke bli overrasket om originalen fortsatt står i studioet til Daisuke et eller annet sted, omgitt av Synclavier-maskinene, Neve-utstyret og resten av den formidable samlingen hans.
Og kanskje er det akkurat dette jeg liker aller best ved denne Månedens Oberheim. Den ble ikke utviklet av en markedsavdeling, presentert på NAMM eller lansert som en ny modell.
Den ble til fordi én person hadde en Oberheim, en annen kjente to kar i en garasje i Tarzana som kunne gjøre noe ganske uvanlig med den – og så bygget de den.
