Det er her igjen. Og i år føles det litt mer… alvorlig.
IMS Ibiza 2026, et synposium som NA har delatt på siden 2009, er ikke bare enda en samling av DJs, labels og “networking med solbriller”. Det er et symposium som ganske tydelig har skjønt at noe er i ferd med å skli ut av hendene på oss.
Årets tema er “Reclaim The Dancefloor” – og det er ikke tilfeldig formulert.
For første gang på lenge handler det ikke bare om vekst, streams og lineups.
Det handler om hvem som faktisk eier kulturen.
𝑭𝒓𝒂 𝒃𝒆𝒂𝒕𝒔 𝒕𝒊𝒍 𝒃𝒂𝒍𝒂𝒏𝒔𝒆
Fra 22.–24. april samles igjen bransjen på Mondrian & Hyde i Cala Llonga – nå med over 140 sessions og 240+ speakers, fordelt på fem scener.
Formatet er kjent. Men innholdet har skiftet gir.
Der 2025 handlet om generasjonsutveksling og “gi stafettpinnen videre”, er 2026 mer direkte:
→ Hva skjer når kapital, AI og plattformer begynner å styre kulturen?
→ Hva mister vi på veien?
→ Og – kanskje viktigst – hva må beskyttes?
𝐃𝐞𝐭 𝐮𝐧𝐝𝐞𝐫𝐥𝐢𝐠𝐠𝐞𝐧𝐝𝐞 𝒕𝒆𝒎𝒂𝐞𝐭: 𝑨𝑰 𝒆𝒓 𝒊𝒏𝒏𝒆 𝒊 𝒓𝒐𝒎𝒎𝒆𝒕
Hvis det var én elefant i rommet i 2025, så sitter den nå på scenen.
AI er ikke lenger “noe som kommer”. Det er allerede integrert i hele verdikjeden:
produksjon, distribusjon og fan-opplevelse.
Årets program går rett inn i det:
– Hva er autentisitet når musikk kan genereres?
– Hvem eier en stemme?
– Hvordan skal royalties fungere i en AI-verden?
Keynoten “The AI Divide” og flere AFEM-diskusjoner peker på noe ubehagelig:
→ Publikum bryr seg fortsatt om “ekte” – men vet snart ikke hva som er det.
Mathame tar det enda lenger, og prøver faktisk å gjøre AI til en kulturell ritualopplevelse, ikke bare et verktøy.
Det er ganske langt fra Ableton 2008.
𝑨𝒓𝒕𝒊𝒔𝒕𝒆𝒏𝒆: 𝑭𝒓𝒂 𝒍𝒆𝒈𝒆𝒏𝒅𝒆𝒓 𝒕𝒊𝒍 𝒂𝒍𝒈𝒐𝒓𝒊𝒕𝒎𝒆𝒓
Lineup’en er – som alltid – en blanding av arv og fremtid:
-2manydjs / Soulwax – fortsatt definisjonen på reinvention
– Sister Bliss (Faithless) – legacy + lederskap
– Vintage Culture – global kommersiell maskin
– MoBlack – Afro electronic videre etter hype
– Suzanne Ciani – analog pionér møter digital samtid
Det interessante er ikke navnene i seg selv.
Det er hvordan de brukes:
→ Veteranene snakker om kultur og arv
→ De nye snakker om skala, algoritmer og global reach
Det er to forskjellige språk. På samme scene.
𝑲𝒖𝒍𝒕𝒖𝒓 𝒗𝒔. 𝒔𝒚𝒔𝒕𝒆𝒎
En av de tydeligste linjene i årets program er spenningen mellom:
Dancefloor som kultur
vs
Dancefloor som produkt
Panels går rett på:
– Konsolidering og private investeringer
– Publikumsendringer (TikTok > klubb?)
– Plattformøkonomi
– Safety, consent og ansvar i bransjen
Det er nesten som om IMS har gått fra “conference” til “intervention”.
𝑵𝒆𝒕𝒘𝒐𝒓𝒌𝒊𝒏𝒈 – 𝒏å 𝒎𝒆𝒓 𝒅𝒊𝒓𝒆𝒌𝒕𝒆
En ny ting i år:
Speed networking med agenter, promotører og labels.
Kort sagt:
Dropp tilfeldige pool-samtaler – gå rett til beslutningstakerne.
Det sier litt om hvor profesjonalisert (og effektivisert) hele økosystemet har blitt.
𝑴𝒆𝒓 𝒆𝒏𝒏 𝒃𝒂𝒓𝒆 𝒑𝒓𝒂𝒕
Som alltid glir IMS over i events:
– Beatport Awards – hvem definerte året?
– Afterparties og showcases
– Dalt Vila closing – fortsatt magisk
– Tech zones, workshops og DJ-labs
Men det føles nesten sekundært i år.
𝑻𝒉𝒆 𝒂𝒓𝒕 𝒐𝒇 𝑨𝒓𝒆𝒕é – 𝒇𝒓𝒂 𝒍𝒖𝒙𝒖𝒓𝒚 𝒕𝒊𝒍 𝒏ø𝒅𝒗𝒆𝒏𝒅𝒊𝒈𝒉𝒆𝒕
Den “emosjonelle spa-sonen” fra tidligere år er tilbake – men med mer tyngde:
– mental helse
– burnout
– biohacking
– balanse i et ekstremt arbeidsliv
Det er ikke lenger “nice to have”.
Det er blitt en del av overlevelsesstrategien.
𝑩𝒐𝒕𝒕𝒐𝒎 𝒍𝒊𝒏𝒆
Hvis 2025 spurte:
“Hvordan gir vi stafettpinnen videre?”
så spør 2026:
“Hva er det egentlig vi gir videre?”
Og kanskje enda viktigere:
“Er det fortsatt vårt?”
IMS Ibiza 2026 kan fort bli året hvor bransjen innser at den ikke bare vokser –
men må definere seg selv på nytt.
