DJ Alfredo; Mannen som skapte ‘The Balearic Beat’

 DJ Alfredo på Space, Ibiza © Nelly Loriaux

 

NA har besøkt en stilskaper på Ibiza, verdens midtpunkt for Housemusikken, der nye stiler og trender kan bli hørt 2 år før det dukker opp på Spotify Top-40.

Den legendariske DJ Alfredo (69),  eller Alfredo Fiorito som han heter, hverken hviler, roer seg ned eller sakker i beatet etter 40 år på øya.

Fyren  som er kronet til “Gudfaren av det Baleariske Beat” (Dvs. forløperen til House-musikken som vi kjenner den idag) av kolleger som Paul Woolford og Pete Tong,  har nylig startet sesongen på Ibiza, og dukker ofte opp på Amnesia, Ushuaïa Ibiza Beach Hotel’s Tower , Octan, Km5, Pacha og Savannah og spiller i tilegg regelmessig i Japan, Storbritannia, Asia og Australia.

Har EDM sirkuset endret Ibiza?

Ikke egentlig. Det er en mote. Og det er nå i endring igjen. Personlig, har det ikke påvirket min virksomhet eller spilling fordi jeg aldri spilte EDM i første omgang, og var ikke i kontakt med den scenen.

Hvordan landet du på Ibiza?

Jeg forlot Argentina i 1976 som 23-åring da de militante gjort sitt kuppet d’état. De kastet ut den demokratiske regjeringen og  startet en prosess som gjorde at 30.000 mennesker “forvsant.” På den tiden hadde jeg organisert Rock’n’Roll konserter. De prøvde å stoppe enhver form for kunstnerisk aktivitet og gav ikke ungdommene noe alternativ. Jeg skrev også om underholdning som journalist. Selv det ble vanskelig. alt var vanskelig. Det var en fascistisk revolusjon. Jeg forlot Argentina da jeg ikke lenger kunne bo der. De forfulgte meg, de satte meg i fengsel for et par dager, så med min eks-kone bestemte vi oss for å forlate landet.

Så kanskje det reddet livet ditt også?

Ja, sannsynligvis.

Alfredo på Amnesia, Ibiza i 80-åra.

Så hva skjedde så?

Jeg flyttet til Spania på grunn av språket; på den tiden kunne jeg bare snakke spansk. Men min eks-kone er sveitsisk, så vi flyttet litt rundt i Sveits og Frankrike, men det var litt kaldt. Noen fortalte oss om Ibiza, og tok vi en båt fra Barcelona, og da vi kom besluttet vi å bo her.

Det var i 1976?

Det er riktig. Det var fantastisk. Det var en følelse av frihet, vennskap og kjærlighet. Jeg hadde endel venner fra Argentina som hadde ankommet Ibiza før meg, og de hjalp oss ut. Vi dro for å bo i et hus i landsbygda uten strøm eller varmt vann, men det var fortsatt hyggelig. Min sønn ble født her i 1977 og nå har jeg en ellve år gammel datter.

Alfredo og Atle i Jesus, Ibiza © Henryk Pietkiewitcz

Når du landet i Ibiza i -76, hvordan var musikken?

De første årene kom jeg ikke mye i kontakt med musikkmiljøet, bortsett fra å gå til konsertene som feks.Bob Marley eller Santana i Barcelona eller gå til Amnesia for live musikk. Jeg gikk aldri mye på klubber frem til til 1981.

Vil du si at din innflytelse var mer amerikansk enn europeisk?

Jeg tror det faktum at jeg ble så populær var fordi jeg blandet svart og hvit musikk. Og jeg har aldri har brydd meg om hvor den den kom fra. Jeg blandet europeisk musikk med amerikansk og engelsk, alt, egentlig. Men på den tiden, i begynnelsen av 80-tallet, var det en masse ting som skjedde i England, men også i Amerika, da house musikken startet…… Men jeg begynte før det, før House. Jeg startet med svart og hvit musikk, funky, reggae, soul, italiensk, fransk, spansk og i 1985 mye musikk fra det “New Beat” i Belgia og Nord-Tyskland.

Så dro jeg å jobbet i Madrid, og kom i kontakt med noen som hadde fått House musikk fra Chicago. Jeg var så imponert og begynte å spille den musikken i Madrid og deretter på Ibiza i 1985. Dette var helt annerledes, men jeg blandet det med det jeg allerede gjorde.

Så du tilpasset raskt endringen?

Ja, for eksempel blandet jeg  Eurythmics eller Clash eller Talking Heads eller Duran Duran eller Depeche Mode, all den musikken som har en beat som kunne matche House musikken.

Så da du begynte hos Amnesia? Vil du si at Amnesia vokste med deg?

Amnesia var allerede en klubb da jeg kom. De hadde liveband som The Specials, Madness eller Joe Jackson, en slags New Wave klubb. Men de franske eierne solgte klubben til spanske folk som fikk meg å spille i 1984. I starten kom det ikke mange, men så begynte vi å spille ‘afterhours’ da klubbene var lukket. Det var en ‘open air’ på den tiden slik at musikken ble hørt av alle folk som passerte eller kom fra andre klubber. Så etter 2 eller 3 uker vi fikk fullt hus.

Så reiste jeg mye rundt, fikk residenser i Barcelona, så Madrid, Italia og spilt ganske mye I Tyskland. Fra alle disse turene samlet jeg en masse musikk. Jeg fikk endelig klart å spille i England i -89 for en uke, og det var en fantastisk tid. Jeg innså jeg da at musikken og stilen jeg hadde spilt, nå hdde spredt seg til London, og hadde spredt seg lenger. Deretter flyttet jeg over til Pacha (3 års samarbeid), fikk mitt spanske pass og fra da av begynte jeg å dra til steder jeg kunne ikke kunen reiser til  før med mitt argentinske pass.

Det sies også at du var den første DJ til å bli brakt over til Asia?

Ikke akkurat, men noen personer startet en klubb kalt Zouk . De kontaktet meg da jeg spillte Pacha i 1990. Jeg ble tilbudt å åpne diskoteket og få et bosted der. Så jeg dro til Asia, spilte Zouk i 3 måneder og derfra dro jeg for å spille i Thailand og Japan.

Alfredo in action på Sankey’s Ibiza, nå Octan

Men du kom alltid tilbake til Ibiza?

Ja, jeg brukte ‘lang tid’ i Asia. Eieren ville ha meg til å flytte dit, men jeg fortalte ham at hvis jeg ikke får dra tilbake til Ibiza, ville jeg ikke være i stand til å’ feede’ min inspirasjon. Og det trengte jeg virkelig.

Uttrykket ‘Balearic Beat’ er sterkt knyttet til ditt navn, hvordan det?

Vel, det var måten folk markedsførte musikken jeg gjorde; blande musikk fra hver stil. Og med dette navnet/brandet kunne de gå og gjøre forretning ut av det. Jeg er takknemlig for det fordi på den måten hjalp de meg til å bli kjent.

Hvordan tror du dansemusikk vil overleve?

Jeg tror at alle trender og stiler gå opp og ned, men dansemusikk vil eksistere for alltid fordi det er en seremoni for folk å samles, danse og gi utslipp for sin energi. Everybody dance. Men det har vært en endring som har skjedd på Ibiza. I begynnelsen pledie musikken å spre seg fra Ibiza.

Nå kommer folk med sin musikk til Ibiza. Da vi startet hadde vi ikke internett, og musikken vi gjorde her var som i en kokong, den fulgte aldri noen trend. Nå følger vi trendene. Det er slik det er.

Med all din erfaring, har du noen gang tenkt på å manage andre DJ’s?

Nei, jeg har desverre ikke kvaliteter for å håndtere andre DJ’S. Jeg er mer en artist.

© Nelly Loriaux

Jeg jobber senskiftet fra 04:30 – 6am og midnatt – 2 am. Inntil jeg var 54 så spilte jeg både “Main room “, konserter og afterparties på samme dag. Men @ 69 gjør jeg kun 1 gig per dag. Jeg overlater den ‘double duty’en’ til Sven Väth lol

Fortell oss om din musikkproduksjon

I det siste har jeg ikke produsert, ettersom jeg reiste mye og jeg har idéen om at musikk skal være gjort av musikere. Jeg har aldri følt meg somn musiker, kanskje det var en feil av meg. For meg er DJ’en samleren,  Connoisseur’en som blander musikken fra andre. Men nå er det jo grunnleggende å produsere for å komme inn i kretsen av velkjente DJ’s. Så i fjor Jeg gjorde et remix album for en label i Skottland. Den laget jeg i et studio her i Ibiza.

Jeg konsentrerte meg om den kunstneriske, og jeg hadde en tekniker med meg. ( https://www.beatport.com/track/need-it-dj-alfredo-and-lee-pennington-remix/7165837 )

Dieter Meyer fra Yello sa på IMS Ibiza i år at “Tech House kanskje hørtes litt for “uniformert” ut. Hva er din mening om det?

Jeg er enig. Unge mennesker er veldig mye in i teknologien. Og teknologien er lik skapelsen i dag. Men stort sett fra den samme teknologien og biblioteker. Så jeg tror til slutt, at en Live opptreden fra flotte artister alltid vil være nær folks hjerte.

Nyere utvikling har sett endringer som at DJ’en bruker store PA og PA selskaper for sin monitor ‘rig-only’. Hvordan vil dette påvirke hørselen?

Dette er den ‘dirty secret’ av virksomheten. DJ venner av meg må anskaffe seg høreapparater eller blir døve. Personlig har jeg ikke et problem med hørselen min. Det er mitt syn som plager meg ……..

Hvor finner du musikken din i dag?

Internett, mine egne bibliotek, promoer og fra venner. Forskjellen er mitt valg. Ift. formater liker jeg fortsatt vinyl. Men bruker USB-brikker.

Er det et kontinent du ønsker  å jobbe mer i?

Jeg ønsker å jobbe mer i Asia og prøve Amerika. Der har aldri vært bortsett fra et opphold i South Beach Miami. Jeg ønsker å gjøre New York.

Alfredo og Atle foran Teatro Pereyra, Ibiza. © Nelly Loriaux

Hvordan ser du på Ibiza i dag?

Jeg har alltid vært veldig opptatt av øya. Ibiza har forblitt theDance Music Capital of the World. Spør en ung gutt hva han føler om Ibiza for første gang, og han vil svare nøyaktig det samme som jeg gjorde for 40 år siden.

“Fantastisk!” Musikken er alltid i fokus her, selv om folk kommer hit for å slappe av og feste. Og musikken og musikkmiljøet er sterkere enn noensinne.

Men det er også naturen. Pluss aksepten for ulike kulturer og minoriteter. Denne kulturen av frihet ble ikke skapt over natten. Det er derfor det vil ta lang tid før for eksempel Malta vil bli et dance sentrum. Hvis noensinne.

 

 

———————————–

Atle Bakken er styremedlem i NA, komponist, musiker og journalist. Han har skrevet musikk for flere amerikanske TV show og jobbet med bl.a. Stevie Wonder, The Police, Michael Jackson, Snoop Dog, Diana Ross, Andrae Crouch, Al De Barge, Billy Preston, Maurice White, Joe Sample, Jerry Hey, Glen Matlock, Manfred Eicher, Narada Michael Walden og Banana Airlines.

Facebook-kommentarer