Vårt svært produktive og aktive medlem fra Bømlo, Reidar ‘Rey’ Larsen kommer her med noen personlige tanker om fremtid og fortid i musikkverdenen. Han jobber i Norge og usa.
————————————
-Ærlig talt har året 2023, vært ein personlig test på ein del grunnleggende menneskelige trekk.. også ved meg. Det mest grunnleggende i et menneske, trur eg, er å føle seg inkludert i et samfunn, føle seg elsket og verdsatt.
Dette ser eg er ingen gitt rett i vårt samfunn, snarere tvert imot. Dette trur eg har med dei enkle universelle prinsitt, som vil komme meir og meir på dagsorden. Det har slått meg at Darwin sin tese om den sterkestes rett, survival of the fittest, har vært et beleilig prinsipp å hause opp og gi næring i heile det Europeiske (også tilsynelatende dei andre verdensdelers) bevissthets fenomen.
For et fenomen har det vært, og prøves forsatt å klamres til.. egoets siste krampetrekning, før sannheten om dens katastrofale endestasjon til sist må innrømmes. For veien den fører til, er ikkje et liv i samhold og kjærlighet, men et liv i trengsel for å komme forrest i den absurde kø, der forestillingen er, at det er for lite kjærlighet til å kunne elske den som kommer sist!
Så spørsmålet stiller seg, hva står vi overfor? Vi står overfor en forestilling og et drama satt i scene, der vi lar oss dirigere av skrekken for ikkje å bli elsket for den vi er. Vi må spille ei rolle, og den må spilles rett, ellers så er det tommelen ned. Og om, som i mitt tilfelle, der eg prøver å speile det som egentlig skjer, avsløre bedraget og illusjonen.. da stiller ein ikkje bare bakerst i køen, men og blandt dei som det må holdes et ekstra øye med.
For avsløringen gagner ikkje Darwin sin tese! Den gagner et annet prinsipp, et prinsipp som det moderne selvbevisste menneske ser ut til å ha glemt. Et kosmisk prinsipp som er ufravikelig og aldri kan forandres, uavhengig av menneskelig illusjon og forestilling. Et prinsipp som er basert på ubetinget kjærlighet, der det finnes intet offer, siden det finnes ingen død.. kun transformasjon. Den som trur på dette prinsipp, kan aldri bli fanget i den idealismen som skapes ut av den sterkestes rett.
Den som trur på fri transformasjon, veit at alle form for liv er like mye verd, at den ein møter og står overfor i ein annen form, kun er ein gjenspeiling av det potensialet vi i den magiske virkelighet selv er. At friheten har ingen grenser, lik som den som skaper har ingen grenser om rett eller galt, stort eller smått.. eller svart og kvitt!
Mennesket har i motsetning til andre arter fått den mulighet til å utvikle og igjenskape alle sine sider både i mild og ekstrem form. Dette er friheten til selvopplevelse, som videre fører til viten om konsekvens. Gjennom konsekvens, kalt erfaring, er det meint at mennesket skal lære av sine feil ved innrømmelse, av hva som gagner et samfunn eller ikkje. Erkjennelse er grunnleggende for all utvikling i et menneske og videre et samfunn. Dette vil gi mulighet til å ta nye vurderinger til overflaten.
Dette derimot, gagner ingen om ikkje intensjonen forandres fra prinsippet om den sterkestes rett til prinsippet om samspel. Dette er noe som gjenstår i vår tid å innrømme.
Dette er noe av det som har opptatt meg dette året, og satt i sving ein heilt bråte med prosjekter. Året 2023 startet med mini albumet; The Living Tree, som inneholder 7 sanger, 4 vokal og 3 instrumental. Dei illustrerer også dei 7 energi kildene i menneskekroppen, som må være i balanse om energien skal flyte fritt. Siden har eg gitt ut 4 singler, den siste med mitt barnebarn Vilde, som ville lage ein sang om å ta vare på Naturen Vår, som også er tittelen på sangen. Nå sist ein liten jule EP kalt, Juletid, med 3 julesanger om Jesusbarnet, som eg har skrevet, pluss 2 tidløse Walt Disney klassikere.
Det som står for tur neste år, er et album som eg vil kalle; Into The Light and On. Det handler om det tidsrommet vi er kommet til, der vi må ta vårt vei valg. Ikkje berre det, men og hva vi velger å gi næring til av det som befinner seg i oss, hva vi er sammensatt av.. som ut fra den universelle loven, det sies ingenting om i vårt samfunn.. at.. Alt du gir næring vokser! Vi skaper denne verden ut fra det vi gir næring, så enkelt, men og så vanskelig.
For før innrømmelse kan ingen forandring skje, og før innrømmelse må hvert et menneske være villig til å granske sin intensjon. Intensjonen derimot, vil heller aldri forandres før det grunnleggende prinsipp om liv og sameksistens har forandret seg i kilden av hvert et hjerte? Om vi ønsker å skape en fredelig sameksistens på vår jord, så trur eg, at det innerste ønske må være å dele og skape likeverd uavhengig av form og art, og tåle både livets inngang og utgang uten overdramatisering.
Del 2
Siden dette blei skrevet på sjølvaste Julaften, er det nærmest utilgivelig av meg å ikkje nevne Jesus kontra Darwin. Derfor legger eg dette siste avsnittet til som ein ny utgave, der eg må innrømme at eg har latt meg prege av at Jesus sitt budskap, til og med på Julaften, er blitt et ubehagelig gjesp for dei fleste, en sannhet som man har latt skylappene dekke for. Utilgivelig av meg, eg velger derav som eksempel at innrømmelse er muligheten til forbedring!
Så forbedringen er å sjå ein gang til, høyre ekstra godt etter når ein blir vekket, og være lydig og ydmyk til den guiding som har ein sann og rein intensjon ved seg, den som kan lede oss til å ta nye og bedre valg for det fremtidige, for det fremtidige er avhengig av vår nåtid. Fremtiden er kun ein gjenspeiling av våre tanker, ord og gjerninger, vår adferd her og nå.
Så om verden ønsker fred, gjelder ikkje Darwin sin tese lenger, det er bevist og historisk bekreftet i tusen fold. Om verden ønsker fred, er Jesus sitt budskap forsatt gjeldene. Da må man tåle et så kalt nederlag, og snu det andre kinnet til, ikkje berre det, men og tilgi den som slår og hugger ned på dei forsvarsløse, sjølv om me alle så inderlig godt veit at dei nådelaust veit hva de gjør.. dei følger kun prinsippet om den sterkestes rett, i redsel for å tape, i redsel for å dø. Så akkurat av den grunn, som Jesus sa; tilgi dem, for de veit ikkje hva de gjør.
For går me til strid og krig i smitte ut fra prinsippet om den sterkestes rett, blir me fanget i spillet som og i prinsippet. Jesus hadde forløyselsen og svaret da han sa; følg meg for eg er sannheten og livet, og den som trur på meg (på mitt prinsipp) vil aldri smake døden, for størst av alt er kjærligheten
Gjennom sann kjærlighet og tilgivelse lot Gud Jesus være det eksempel som viste at menneskenes skrekkscenario kunne overvinnes. Ikkje med list og strategi, men i sann tillit til den kjærlighetskraft som leder mot aksept og overgivelse, siden det ikkje er noe å overvinne eller vinne over ved Jesus sitt universelle og tidløse prinsipp.. me er alle ett!
Når så skulle komme, at vi velger leve ut fra prinsippet om at me alle er ett, vil det være utilgivelig hos kvart ett individ (som det var hos meg i stad) å ikkje likestille og gi likeverd til ein kvar ein annen form for liv. Det vil være umulig å gjøre mot sitt innerste vesen av kjærlighet, uten sjølv å bli skadet. Men Guds nåde er uendelig, og gjennom all sin vennlighet, oppfordres me kun til å prøve på ny.. velge et annet utkomme.. ein annen opplevelse, et bedre resultat. Vi skaper det gjennom alt vi gir næring til!
Dette er mitt, eller rettere vårt viktige budskap til året som kommer.
Hjerteligste hilsener,
Rey Larsen
