“Back To Business”
Gjennom ”International Music Summit” (IMS) har den ‘elektroniske musikkbransjen’ ikke bare fått sin årlige møteplass, den forteller resten av verden hvor vi beveger oss.
Av Atle Bakken.
Artikkel fra Musikkpraksis 2009.
Med hip hop nå uoffisielt erklært død i USA ser bransjen igjen til Europa for hva som vil bli den neste mainstream-retningen i pop-verdenen.
Den andre International Music Summit (IMS) fant sted den 27-29. mai på Ibiza, verdenshovedstaden for elektronisk musikk herunder house, dance,techno, trance, drum&bass m.m. Etter at musikk- bransjen har vært nede i en snart 10 år lang bøl- gedal er nå optimismen igjen på plass og temaet for symposiet var nettopp ”back to business”.
Denne bransjekonferansen, ispedd workshops, seriøse ekspert-diskusjoner og konserter, er et ”boutique”-konsept for 400 deltagere fra hele verden, initiert av BBC Radio 1-vert og veteran Pete Tong, også ettertraktet DJ og plateprodusent fra UK.
DELTAGERE OG PANELER
I alt 25 paneler ble avholdt over 3 dager med kjente forelesere fra hele verden, deriblant label- managere, (fra både indies og majors), digital-distributører, opphavsrettsadvokater, managere, agenter, artister, arrangører og forfattere.
At Storbritannia har en vesentlig markedsandel og et spesielt godt nettverk knyttet til denne musikken gav selvsagt utslag i at både forelesere og deltagere i hovedsak var britiske, og at all ordveksling foregikk på engelsk (Kun øyas kom- munale styre hadde en egen presentasjon, somforegikk på Katalan, et språk som svært få forstår,
men som er ganske sjarmerende). Turistnæringen i Spania er også inne i resesjon (tomme stren- der!), og nå settes det av EU penger til musikken for å styrke turismen.
Danmark var sterkt representert både på paneler og promotert fra Music Export Denmark via tiltaket ”Danish Dance Music Export Showcase”. Artistene, inkl. Camille Jones og Kenneth Bager ble lansert på flere steder (som de også ble lansert på MIDEM i år), bl.a. Pacha Hotel og Space,som trakk masse folk pga. gratis mat og drikke hele kvelden. Svenskene har jo en lang og solid tradisjon her, helt fra Claes af Geijerstam på 60-tallet til Axwell, Stonebridge og Swedish House Mafia, hvilket er DJs som parallelt skaper og produserer musikk og hits rundt om i Europa, og som var bra represen- tert blant publikum.
Hvor stilte så Norge i denne miksen? Nils Noa, som er en av de fremste norske aktørene på området, sier: – Den norske elektronika- og DJ-scenen er ytterst liten og meget underground, og det kan virke som at de fleste offentlige midler til utvikling og support blir avslått og isteden går til andre musikkformer. Det stemmer kanskje overens med at ingen fra Norge var å se (bortsett fra undertegnede). Hvorfor, kan man bare speku- lere på. Men først et selektert utvalg fra paneler og events:
FUTURE GENERATION
En av de mest forfriskende foredragsholdere var 18-årige Callum Negus-Fancey, entrepenør og leder av Future Generation, et enormt suksessfullt tiltak i Sør-England som klarer å arrangere konserter og happenings med 5000tenåringer møtende opp – kun ved hjelp av SMS, internettpromotering og ”word of mouth.” Hans observasjoner var at tenåringslytteren i det siste har blitt mer interessert og mer lidenskapelig i forhold til musikken og artistene. Også på grunn av kanaler som YouTube o.l. Men samtidig har de helt mistet eie- og samlebegrepet av musikk slik at de gjerne deler det med andre fra en server de ikke selv laster ned fra. Hans hovedkonklusjon var derfor at toget hadde forlatt perrongen for lenge siden i forhold til CD-salg, tradisjonell distribusjon og avregning, og at musikk kom til å (for)bli gratis for konsu- menten. Men at artisten ville bli betalt fra andre kilder. Dette var et syn som raskt ble delt av andre bransje-énere, som blant andre amerikanske Minus-labelmogul Richie Hawtin. Her ble Spotify-modellen også nevnt, et svensk selskap med modell som tjener penger på rekla- me, og som både majors og norskeinternettdistri- butører har kastet seg på.
SUB:02 DIGITAL – DO OR DIE
(Lanser deg selv – uten en krone) Ekspertpanelet her, bestående av både unge- og senior-bransjeeksperter ble ledet av digitalguru
Ted Cohen som konstaterte at 2009 var første året hvor artisten faktisk kunne promotere seg selv på en storslagen måte, uten å bruke en krone.Dette ved hjelp av kombinasjonen blogging, ”Stems Givaway”, gratismusikk, koordinert link-promotion via YouTube/MySpace/ Facebook/Bebo/Twitter sammen med Beatport, iTunes m.fl. samt via mer tradisjonelle metodersom branding, publishing, personlige relasjoner osv. Panelet nevnte eksempler på artister som hadde brukt dette til egen suksess: Kanadiske DeadMau5 (Dead Mouse, a.k.a Joel Zimmerman) har fra sin leilighet blitt portalen Beatports beste download-artist noensinne ved å ha gitt bort masse gratis materiale på portalen. I løpet av to år har han ikke bare solgt 80.000 ned- lastinger samt 20.000 vinylsalg, men også vunnet mange priser, inkludert den kanadiske Grammy (Juno) for 2008.
En annen artist som har valgt å gi bort mye gratis og selge produkter parallelt er Nine Inch Nails-leder Trent Reznor. Han fikk styrket både fanskare og salg ved å legge ut materiale hvor folk selv kunne bestemme om de ville betale eller ei. Sara McLaughlin er et mer tradisjonelt navn som har tjent på å involvere lytteren direkte ved å legge ut sine enkeltspor (stems) til salg (Beatport), for parallelt å utlyse remix-ko kurranser. Slik inter-aktivitet ble også diskutert i forhold til originalitet. Men det blir mer og mer av denne formen for promotion – også en slags ”fjern-musisering” fra artisten sin side.
Et annet navn som ikke kan unngåes og nevnes er neder- landske Tiësto, som med 55 millioner hits på YouTube har utnyttet web-kombinasjonene og live-opptredener til sin fordel. Det har medført sponsoravtale med Armani, og Tiësto ble den første DJ som underholdt ved deolympiske lekers åpning i Hellas 2004. Det ble til slutt stemt elektronisk over om vi lenger trenger major labels for å selge elektronisk musikk. Svaretfra publikum ble et resolutt ”nei.”
SUB:03 MANAGER-FOKUS
-Taklingen av nedgangstider
Marc Marot, tidligere Island Records sjef, i dag direktør for Terra Firma Management Ltd, sam- menlignet med sin tid for U2, hvor Island Records hadde 120 ansatte, mot 45 i dag. Plateselskaper nå for tiden kan dermed ikke klare å utføre alle funksjoner sammenlignet med tidligere, mente han. Men noen gjør jobben likevel. Der kommer manageren inn. Og de fleste managere jobber på forskjellig måter med forskjellige avtaler for hver enkelt artist.
MATT EDWARDS (RADIO SLAVE)Caroline Prothero, manager for Prohibition Co, forteller at plateselskapene i dag fortsetter å investere i artister, men at platesalget nå er den minste av alle inntekter de har fra artisten. Managementet tarderfor også prosenter av andre inntekter enn platesalg. EMI har nå et nytt tilbud satt opp or branding, sync-lisenser og merchandise. – Men vi jobber ikke lenger eksklusivt med dem om det, fordi vi velger det beste tilbudet på markedet. Selv om vi trenger dem, sier Prothero.
Eric Harle (manager for bl.a. Røyksopp, Mylo og Moby m.fl.) sier
– Men du trenger ikke bakeren din for å klippe håret ditt. EMI har en riktig innstilling, men når jeg ser at samme person som sitter på branding og sponsing også er sjef for sync department, spørs det hvordan det vil fungere i praksis. Bare tiden vil vise. På en annen side, ble det hevdet fra publikum/ mannen som utga Grace Jones siste plate, Mark Jones, at som følge av at hans indie-label Wall Of Sound gjorde det de skulle på marketing-siden, ble en stor mulighet skapt på konsertfronten, som alle nå tjener på, inkludert hans indieselskap som også har prosenter fra turneen. Med andre ord; et gjensidig partnerskap mellom artist, manager og plate- selskap som ikke nødvendigvis er en 360 modell, men som fungerer over tid.
SUB:04 TONY ANDREWS
Sound Keynote
Tony Andrews, lydinnovatør kjent fra bl.a. Jamiroquai, Hawkwind og lydfirmaene Turbosound og Function One (hans eget firma), holdt et kort innlegg hvor han bekreftet tilbakegangen i lydkvalitet ved innføringen av mp3 og lignende digital teknologi i profesjonell lydproduksjon. Han
sammenlignet opptak av forskjellige formater med bilder av forskjellig farge og kvalitet og påpekte forspranget på 70 år som analog-teknologien har hatt mht. balansert og vellydende kurver i forhold til digital-teknologien som i år er 30 år. Andrews etterlyste mer utdanning og opplysning blant DJer og musikere om mulighetene, men også en holdningsendring hos utstyrprodusentene som stadig vekk kutter kvalitet når de kutter på kostnadene.
SUB:05 A&R RESCUE
Dette panelet, bestående av forskjellige indie A&R- personer fra hele verden, drøftet situasjonen mot 2014 – året da CDen er spådd å forsvinnetotalt. Siden markedet begynner å bli mer globalt enn noensinne kom spørsmålet opp hvorvidt artisten skulle peile seg inn på en ”global” eller ”lokal” signering. Denne avgjørelsen, som jo er artistens, vil også nødvendigvis påvirke musikk-stilen. Det ble også slått fast at charts/lister ikkelenger er så viktig som promotion av musikk. Derimot er blogging og visibilitet desto viktigere. Hvis du ikke har anledning til å gjøre dette selv, skaff deg en tenåring/student som kan blogge og programmere for deg. Med dette skiftende klimaet har også de store selskapene begynt å tilpasse seg. F.eks. har EMI lansert EMI Music Services, som beskrives som ”One Stop Shop for accessing the Global market place.” Dette er en global ogfleksibel service, hvor man kan gjøre separate avtaler om salg, utvikling, distribusjon (digital og ordinær), promotion, inter- nasjonal merchandising,lisensiering og plassering av musikk i film, TV og avertering, samt “Brand Partnerships”.
BRANDING
Branding (utvikling av en merkevare) har blitt en langt viktigere del av musikk-industrien. Også som “cash cow”, siden album-salg ikke lenger er stort. I DJ-miljøet har f.eks. merkevaren “Fuck Me I’m Famous” blitt langt større en paret bak navnet, David & Cathy Guetta, med suksessfulle musikk- compilations, egne klubber, og T-skjorte/parfyme- salg.
Andre deler av bransjen har nå også slått seg inn på disse områdene. Bl.a. har William Morris Agency i USA opprettet en ”á la carte” avdeling, WmE2, som gjør mye av det samme som EMI Music Services gjør. Selvsagt ble ”the 360 Deal” diskutert endel. Selv om det er forskjell på band og DJs er erfaringen nå at i det lange løp fungerer 360-avtalen dårlig, fordi selskapet som holder alle rettigheter kommer i konflikt-posisjon med hvilke hatter som bæres. F.eks. blir det ikke rettferdig å være ”manager” samtidig som man sitter på alle publishing-rettigheter. Da sitter man på begge sider av bordet. På den andre siden, hvis bandet trenger mye cash for turne-support, er jo dette en måte å finansiere det på. Med større artister, som f.eks. Robbie Williams, som nylig mottok £90 millioner I en 360deal, så er han fornøyd med det. En annen artist med 360 avtale er Tiësto (Hverken Tiësto eller Robbie Williams skriver låtene sine selv.) Men for de fleste blir det trøbbel etter hvert … Panelene ble rundet av etter tre dager med at en ”Pioneer Award” ble delt ut. Det var selvsagt symbolsk at amerikanske Jason Bentley, musikk-direktør for KCRW i Los Angeles (en av USAs største radiostasjoner) ble tildelt prisen som en av ildsjelene og promotørene av elektronika i USA.
PARTYTIME
Etterpå var det parties og networking i hotellbaren, på Pacha Hotel og
Club Grial. Etter dag 3 lånte kommunen ut den berømte EU-fredede plassen øverst på Ibizas tak, borgen Dalt Villa, til en storslagen utefest med gruppene Basement Jaxx, Filthy Dukes og DJene Pete Tong, Rob Da Bank og Valentin Huedeo for rundt 2000 mennesker. Etter det var det åpning og nachspiel på Pacha til morgenen. Anbefales på det varmeste for den som liker å kombinere musikk, business, informasjon, networking – og party.
Dirty Vegas (UK), kjent fra monster-hiten “Days Go By” samt en rekke remikser var valgt ut til å lage årets IMS Anthem – “Tonight” Dette var en mulighet til å komme rett inn i skapelsesprosessen til et befestet suksessteam. Meningen var at racket skulle skapes der og da. Men i MPs ettersamtaler med gutta kom det frem at de hadde jobbet en uke på forhånd for å stille litt forberedt. Gruppen presiserte at alle låter, inkludert denne, ble laget på den gamle måten, det vil si komplette parter først på gitar eller piano (altså ikke beats al. først). Men teksten, kalt “Tonight”, var gjort på flyet. 
Hoved-ideen ble lagt ned på piano av Paul Harris (London). To akkorder a to takter hver i en firetakters periode: (Sequenser: Logic Pro 8) Så ble tempoet satt til 130 bpm med klubb-miljøet i minne, og en enkel skarp, hat og basstromme ble lagt på, i en 8-bar loop. Resultatet ble e-mailet over til Ben Harris for electro percussion, tamburin (via Reason) og live gitarpålegg. Målet var å skape en bunnsolid 16-bar loop med sterk “house-sensibility.”
Så var det tid for bass, som først ble gjort live på el. bass, men etterpå oppstykket til kortere fraser via mutinger i sequenseren. Nå var det tid for vokalen. Vokalisten Sleve Smith (som vanligvis befinner seg i Boston) sang live for publikum for å markere hva han hadde i tankene. Men han hadde lagt på et track “på hotell-rommet” med en cool flanger/vocoder som automatisk ga tracket en ganske spesiell sound. Teksten skulle symbolisere friheten og lekenheten på Ibiza – riktignok “på dagtid”.
– Vi har alltid problemer med å ferdiggjøre et track mht. å stoppe, sier Smith, så vi passer på å være tre av oss
i rommet når det skjer. Og å ta lange pauser. Men det beste er å gjøre musikken unna fort. Da forblir det friskt. Likevel er det en styrke at vi er langt fra hverandre under skapelsesprosessen, i stedet for å gå hverandre på nervene, sier han.
Dette ble til et track som undertegnede husket dagen etterpå, som jo er et meget godt tegn. 8-takters loopen er gjenskapt i Reason, og notasjon følger nedenfor.
Spesielt interesserte kan få Reason sang-filen ved å maile: atlebakken@aol.com
