Det har vært stille noen år, også når det gjelder musikkmesser, og det har ikke vært noe unntak for NAMM heller. Normalt avholdes NAMM i januar hvert år i Anaheim like sør for Los Angeles. I år ble det hele flyttet til starten av juni, noe som var en første gang for NAMM. Det har alltid foregått i løpet av vinteren, mens sommeren har gått til show arrangert i den midtre og østre delen av USA.
Med drøye 46.000 besøkende var det er god del færre innom enn sammenlignet med 2020, som var det siste NAMM før alt stengte ned, da var man mer enn 105.000. Utstillere var også ned med litt mer enn halvparten til stede dette året. Det ble mer enn tusen av dem, men det mest slående var hvordan spesielt de store hallene hadde blitt avkortet. Når det er sagt så var det ingen tvil om at de som hadde kommet inn for dette NAMM fikk det de hadde ønsket seg langt på vei. For en som har vært med på disse showene sidn januar 1986 har det sosiale overtatt for alt annet, men det er da også gjennom nettverket man hele tida blir gjort oppmerksom på hva de man kjenner har å by på av nytt, og ikke minst er alle dyktige til å gjøre en oppmerksom på det man ikke alltid med en gang får med seg.
Fordelen med årets show, til tross for at det var en dag kortere enn normalt, var at man enkelt kunne rekke over hele området, og alle utstillerne, uten å måtte mase gjennom hele området. Eller svømme gjennom det folkehavet man gjerne har blitt godt vant med på et NAMM. Noen av de store var ikke til stede, og det er ting man merker. Følgelig så man ikke noe til Fender, Gibson og Roland, noe som ga de som dukket opp litt bedre anledning til å skape oppmerksomhet rundt hva de drev med, og de produktene de hadde med seg.
Mer om produkter legger jeg ut på min blogg – https://sessionnotater.com/ – og der er det bare å ta turen innom. Noe rundt dette NAMM er der allerede, og det vil komme mer – både i kjølvannet av NAMM og en hel del mer. Et initiativ NAMM har tatt under de siste arrangementene har vært noe de har beskrevet som Preview Day, hvor de åpner opp for forhåndvisninger av nye produkter og firmaer. Jeg delte det opp i to deler –
https://sessionnotater.com/2022/06/03/namm-2022-preview-day-del-1/ – https://sessionnotater.com/2022/06/04/namm-2022-preview-day-del-2/
– og der får en et aldri så lite inntrykk av det som ble presentert i den forbindelsen.
Ashdown, fra England, har gjennom en del år etablert seg som en av de sentrale når det kommer til bassanlegg. En aldri så liten hemmelighet dette året er at firmaet runder 25 år, noe Mark Gooday, eieren, hadde valgt å tone ned. de hadde strengt tatt ikke en gang vurdert å dra til NAMM, men valgte å gjøre det i enden, men da til en langt mindre stand enn vanlig. Akkurat det satt han pris på – både valget av stand, og det faktum at de valgte å dra. De var til stede i to dager, og det var hva de trengte til for å få sitt gjort dette året. De vil slippe noen jubileumsmodeller – ABM-EVO-V-750 og ABM-400 Limited Edition. Det kan det være verdt å følge med på. For øvrig har Meters, som er den divisjonen som ble etablert for noen år tilbake, for å designe, produsere og selge hodetelefoner, helt klart vært en betinget suksess. Med på lasset har han en norsk investor, som han introduserte meg for på NAMM. Det er neppe den verste investeringen han har gjort. Mer informasjon finner du på – https://ashdownmusic.com/ – hvor alle produktene blir presentert. Meters finner du her – https://ashdownmusic.com/collections/meters-music – hvor alt rundt denne satsingen blir presentert.
For keyboardister kan det være greit å vite at det i år har dukket opp et par nyheter på markedet, som begge vil være tilgjengelig fra enden av denne sommeren. Strengt tatt snakker man egentlig ikke om nyheter da mye av dette er produkter som bygger på mye man har funnet i tidligere instrumenter. Den ene bygger sitt på erfaringene og lydene fra PPG, mens den andre henter inspirasjon fra OB-X. Det er utgangspunktet for begge to, og det er mye man kjenner igjen når man tar disse i bruk, men med en gang man er i gang merker man raskt at det har skjedd en hel del. De årene som har gått har gitt erfaringer og tilgang på teknologi som ikke var tilgjengelig når de originale instrumentene kom ut. Akkurat det har de begge valgt å utnytte på et meget godt vis – det er i alle fall førsteinntrykket man sitter igjen med ut av støyen i forbindelse med et NAMM show. Groove Synthesis 3rd Wave ser du her – https://www.groovesynthesis.com/3rdwave/ – mens Oberheim OB-X8 finnes det mer om her – https://oberheim.com/ – og resten er, som man gjerne sier, helt opp til deg. Tom Oberheim var til stede på standen, og han pratet villig vekk med de som dukket opp. Navnet, og logoen, til firmaet hans, Oberheim, forsvant ut av syne for en del år tilbake. Det hele ble kjøpt opp av Gibson i en periode hvor det firmaet kjøpte opp en hel del firmaer, alt i et forsøk fra Henrys side på å bli en sentral aktør i markedet. Det bidro sterkt til fallet til Gibson. Når de nye eierne tok over Gibson ble de enige om å gi alt tilbake til Tom Oberheim, og det helt uten noen vilkår av noen slag. Tom Oberheim begynte da å jobbe med nye produkter, og i samarbeid med Dave Smith fra Sequential Circuits, ble OB-X8 utviklet. Dave Smith fikk ikke være med på denne lanseringen da han plutselig døde bare dager før NAMM.
Dette var noen få inntrykk, og de som har et ønske om mer kan med fordel låne litt tid på min blogg – https://sessionnotater.com/ – hvor jeg legger ut en del likt og ulikt under årets gang.
Trond Braaten.
